Vårens vakreste eventyr og Nordlyskatedralen i Alta
Vårens vakreste eventyr, som fagansvarlig i fagnemnda i norsk kaller det. Hun sikter til eksamen og sensurering, og jeg er delvis enig.
Det ER forløsende å slippe eksamen løs på elevene etter å ha jobbet med forberedelsesdel og eksamensoppgaver et helt år. Det ER spennende å se hvordan elevene viser kompetansen sin i møte med oppgavene, det ER inspirerende å møte sine medsensorer på fagdag og sensurering og det blir ikke ordentlig sommerferiefølelse uten å ha sittet tre uker til ende og lest rundt 160 elevtekster.
Og kanskje har hun rett, min gode sjef... for etter å ha vært på fellessensur i juni går man inn for en heftig krasjlanding, og det er ikke bare greit å flate ut i 8 uker med "intet".
I år er det Finnmark som som har ansvaret for sensuren, og dermed var det klart for fagdager for sensorene med sensorskolering i Alta. Flotte dager med mange gode diskusjoner! Likevel var det en kulturopplevelse som befestet seg i Alta denne gangen. Det hadde plutselig dukket opp et fascinerende arkitektonisk byggverk i enden av gågata siden sist jeg var i Alta. Det mest overraskende var at det var en katedral.
Det viste seg, ved nærmere granskning, at Nordlyskatedralen - Alta kirke - åpnet i februar. Det er LINK-Arkitektur som står bak kunstverket, sammen med utallige andre konsulenter innen for ulike spesialområder. Det er ingen tvil om at dette er et imponerende bygg. Spesielt kan man framheve sammensmeltningen mellom kunst og funksjonalitet. Jeg er generelt skeptisk til minimalisme i kirkebygg. Dette henger nok sammen med at de mest praktfulle gudshusene jeg har vært inne i har vært fylt av historisk sus og pompøse utsmykninger - noe som gjør en hedning som meg salig av kunst- og kulturhistorisk interesse.
Her har den danske kunstneren Peter Brandes klart å sette meg inn i helt samme stemning gjennom sin enkle og nakne kirkekunst. Kristusfiguren oppe på alteret er støpt i bronse, og proposisjonene er slik at han ses fra et froskeperspektiv, noe som symboliserer hans storhet i forhold til oss. I tillegg har han sterk overkropp og nakke, han holder den ene hånden åpen og den andre lukket (det gode og det onde) og han løfter hodet opp mot dagslyset, som skinner inn på alteret gjennom et vindu som ligger bak nordlysveggen. Så enkelt, men så kraftfullt. I tillegg er fargene tiltalende. Det er et godt rom å være inne i.
Det ER forløsende å slippe eksamen løs på elevene etter å ha jobbet med forberedelsesdel og eksamensoppgaver et helt år. Det ER spennende å se hvordan elevene viser kompetansen sin i møte med oppgavene, det ER inspirerende å møte sine medsensorer på fagdag og sensurering og det blir ikke ordentlig sommerferiefølelse uten å ha sittet tre uker til ende og lest rundt 160 elevtekster.
Og kanskje har hun rett, min gode sjef... for etter å ha vært på fellessensur i juni går man inn for en heftig krasjlanding, og det er ikke bare greit å flate ut i 8 uker med "intet".
I år er det Finnmark som som har ansvaret for sensuren, og dermed var det klart for fagdager for sensorene med sensorskolering i Alta. Flotte dager med mange gode diskusjoner! Likevel var det en kulturopplevelse som befestet seg i Alta denne gangen. Det hadde plutselig dukket opp et fascinerende arkitektonisk byggverk i enden av gågata siden sist jeg var i Alta. Det mest overraskende var at det var en katedral.
 | |
| I Alta fører alle shoppingveier til Nordlyskatedralen |
Det viste seg, ved nærmere granskning, at Nordlyskatedralen - Alta kirke - åpnet i februar. Det er LINK-Arkitektur som står bak kunstverket, sammen med utallige andre konsulenter innen for ulike spesialområder. Det er ingen tvil om at dette er et imponerende bygg. Spesielt kan man framheve sammensmeltningen mellom kunst og funksjonalitet. Jeg er generelt skeptisk til minimalisme i kirkebygg. Dette henger nok sammen med at de mest praktfulle gudshusene jeg har vært inne i har vært fylt av historisk sus og pompøse utsmykninger - noe som gjør en hedning som meg salig av kunst- og kulturhistorisk interesse.
Her har den danske kunstneren Peter Brandes klart å sette meg inn i helt samme stemning gjennom sin enkle og nakne kirkekunst. Kristusfiguren oppe på alteret er støpt i bronse, og proposisjonene er slik at han ses fra et froskeperspektiv, noe som symboliserer hans storhet i forhold til oss. I tillegg har han sterk overkropp og nakke, han holder den ene hånden åpen og den andre lukket (det gode og det onde) og han løfter hodet opp mot dagslyset, som skinner inn på alteret gjennom et vindu som ligger bak nordlysveggen. Så enkelt, men så kraftfullt. I tillegg er fargene tiltalende. Det er et godt rom å være inne i.
 |
| Kristus i Nordlyskatedralen |
 |
| Himmelstigen |
 |
| Himmelstigen. Ikke lyssatt i begynnelsen og slutten for å symbolisere veien |
 |
| Disiplenes symboler i mosaikk |
 |
| Kirkerommet med utsikt mot alteret |
Kommentarer
Legg inn en kommentar